Kokken som reiste ut i Europa

Publisert: 11.09.2007

 

Hva avgjorde at du tok avgjørelsen om å bli kokk og søke dette yrket?

Helt siden jeg begynte på barneskolen har jeg vært fascinert av hoteller og hotelldrift. Jeg hadde flere småjobber på Solstrand Hotel & Bad gjennom oppveksten, og det var eieren der som først inspirerte meg til å gå kokkeveien. Som liten var jeg nokså kresen når det kom til mat, og at jeg skulle gå hen og utdanne meg til kokk tror jeg derfor kom som en liten overraskelse på flere i familien!
Et kjøkken er i dag husets hjerte, det være seg hjemme i ditt eget hjem, så vel som i et større hjem (les: hotell). Jeg er vokst opp i en tid hvor det har vært mye fokus på mat; Såkalte livsstilsprogrammer på tv har rullert i årevis, det blir til stadig arrangert kurs i matlaging for hvermansen, og mat er ”in”. Mens man tidligere var mest opptatt av sunnhet, så er i dag fokuset på at maten også ikke minst skal være fancy og spennende – som jeg har sansen for.
Da tiden kom for å søke videregående var jeg fast bestemt på at jeg ønsket å jobbe med hoteller senere i livet. Kokkeutdannelsen tok jeg med tanke på at jeg ønsket å bygge en plattform i denne bransjen, som jeg så kunne velge å bygge videre på senere. Jeg syntes det å være kokk virket spennende, og selv om jeg i dag er på god vei videre, så angrer jeg ikke på det valg jeg gjorde den gang. Det hører vel også med til historien at jeg ikke lenger er kresen i matveien.

Hvordan så du for deg at læretiden skulle bli på Admiral – før du begynte i lære?

Det høres kanskje merkelig ut, men jeg fikk mer frihet enn jeg hadde regnet med. Kokkene jeg jobbet med var veldig åpne og hjelpsomme, og var det noe jeg ville gjøre eller lurte på så ble det tatt godt imot – så sant det var tid. Spesielt halvåret fremover mot fagprøven fikk jeg gjort og laget mye av det vi i det daglige arbeid ikke ville prioritert, og jeg hadde dager der jeg var på kjøkkenet kun for å øve på mulig fagprøvestoff.
Det jeg ikke var forberedt på var at det ble mye rutinearbeid og fort det samme ”dag ut og dag inn”. Å måtte produsere til de samme typer buffeter gang på gang ble jeg etter hvert nokså lei. Da var et à la carté-rush mye gøyere. 
At det kunne oppstå hektiske perioder med mye press var jeg forberedt på, og de forventinger ble også innfridd

Hvordan taklet du skiftarbeid og stort arbeidspress som lærling?

Når man er ferdig med flere års skolegang, og for første gang i ens liv kun skal arbeide – så ser man frem til alt det nye det bærer med seg. Jeg hadde i løpet av læretiden gode vaktlister som strakte seg flere uker fremover i tid, hvor jeg også alltid hadde fri hver andre helg. Dette taklet jeg helt fint, selv om jeg etter hvert av og til syntes det kunne være litt kjipt å måtte jobbe når ”alle andre” var fri – som helg, kveld og helligdager. Hvordan vaktlister settes opp vil selvfølgelig variere fra sted til sted. Til opplysning har vi der jeg nå jobber bare en frihelg i måneden, hvis vi er heldige (dette er også i utlandet).
Arbeidspress blir ofte karakterisert som å være noe negativt, men kan så vel være positivt om det oppstår i mindre mengder da det tvinger en til å tenke og handle i nye retninger. Mengden press vil alltid variere: Noen ganger kan alt stå på hodet, mens andre ganger kan det være så stille at man ikke helt vet hva man skal ta seg til. Skal allikevel ikke legge skjul på at det kan være stressende å være kokk, og at det er mange som gir opp av den grunn. 

Hva var det beste og verste som kokklærling?

Å merke fremgang, at man føler seg mer og mer sikker i jobben, frem mot den dag man står der med fagbrevet i hånden og har yrkestittel ”kokk” – det var det beste med læretiden!
Det verste som kokkelærling er at man er nederst på rangstigen. 

Hva ble du motivert av i læretiden?

Det at man merket på seg selv det gikk fremover, at man ble flinkere og mer sikker i den jobb man utførte, fungerte som en stor kilde til motivasjon. Ellers var jeg flink til å motivere meg selv med å tenke på hva jeg ville gjøre etter fagbrevet var i boks. Uansett hvilket yrke man peiler seg inn mot tror jeg det er viktig å gjøre seg noen tanker om hvor man ser seg selv noen år frem i tid, det være seg om man vil utvikle seg innen samme yrke, eller kanskje studere videre eller gjøre noe annet. Hva har DU lyst til?

Du var på tre mnd leonardoutplassering ved 5 stjerners hotell i Dublin, hva fikk deg til å søke om det.

Første gang jeg hørte om denne type utplassering stilte jeg meg noe skeptisk. Jeg hadde hørt at det ikke alltid er lett å være trainee i utlandet, da man gjerne blir behandlet på en røffere måte enn hjemme i Norge. Til syvende og sist var det mitt behov for å overskride personlige grenser, samt noen motiverende samtaler med Opplæringskontoret som gjorde at jeg søkte.
I dag vet jeg at dette utenlandsoppholdet var det som gjorde at jeg fikk ”blod på tann” og ville reise ut igjen. Selv om det til tider var tøft så ga det meg utrolig mye tilbake, og jeg anbefaler alle som har troen på seg selv til å søke om det samme.  

Hvilke karrieremuligheter så du og ser du i dag med et kokkfagbrev i hånden?

Det er mange muligheter med et kokkfagbrev i hånden. Noe av det gode er at det er så mange arbeidssteder å velge blant – enten det dreier seg om hjemme i Norge eller i utlandet. Om man velger å studere videre så er det heller ikke noe i veien for det. Selv er jeg per i dag halvveis i en Bachelorgrad innen hotelmanagement på et universitet i Sveits, og har nå praksis som resepsjonist på et 5-stjerners hotell i København. Matlagingen vil alltid følge meg – selv om jeg ikke lenger arbeider som kokk så bruker jeg ofte det jeg har lært til å imponere på privaten.     

Spilte Opplæringskontoret noen spesiell rolle i ditt læreforhold for deg?

Jeg fikk med jevne mellomrom besøk fra Opplæringskontoret under læretiden. Det var på mange måter godt å ha disse møtene og treffe noen ”utenfra” bedriften, fordi man med for eksempel å gå igjennom opplæringsboken sammen følte det var noen som passet på at man faktisk lærte det man skulle, og man ikke gikk der på stand-by. De kurs som ble arrangert under læretiden i regi av opplæringskontoret kom også godt med, da det ikke var alt i læreplanen vi som lærlinger på mitt hotell kunne få lære der (som partering av større dyr, avansert kurs i sjokoladedekorering etc).